Verksted med Øystein i Gamlebyen

Vendte hjem for å nå ut

Da Øistein Kristiansen skulle bli Øistein Blyant var Østfold helt avgjørende. Dialekt, troverdighet og forankring var viktig for gründeren som har skapt en millionbutikk.

Tusenvis av timer med blokk og blyant har gjort ham til en mester på sitt felt, men også til en velkommen gjest i mange hjem verden rundt. Gjennom TV-skjermen, eller via nettet, har han fremsnakket kreativ utfoldelse – men også sitt eget hjemsted.

– Østfold for meg er hjemme. Det er her jeg føler meg hjemme, og her jeg hører hjemme. Jeg er sarping, men jeg bodde ti år på Lisleby, og for meg er Sarpsborg og Fredrikstad ett sted. Jeg er like hjemme i begge byene, sier Kristiansen.

Gå for det unike

Han bodde i Singapore og Asia i 19 år, og da han fikk grønt lys fra NRK i 2007 hadde han egentlig ingen planer om å flytte hjem.

– Jeg skulle skrive manus, og halvveis inn i første episode dukket det opp noen valg. Skulle jeg skrive dette på vanlig bokmål? Det hørtes ikke ut som meg. Enten ble det dialekt helt ut, eller vanlig, «sjelløst» norsk. Jeg valgte dialekt, og brukte ord jeg husker fra min barndom og oppvekst. Så satset jeg på at det ble populært, sier Kristiansen.

Han mener det valget var viktig for å få forankret satsingen.

– For meg måtte det komme fra et sted, det måtte ha et hjem, og det var Østfold, Sarpsborg og Fredrikstad. Det skiller seg ut, og blir mer unikt. Det får en karakter, og det kan selges. Jeg traff bra, og konseptet viste seg å ha alle de fordelene jeg hadde håpet på, sier Kristiansen.

Ikke vær blyge

Han er kjent verden rundt, og får mye ære for at tusenvis av barn finner glede i å utfolde seg kreativt og praktisk med tegnesaker, papp og lim – i en tid der smarte skjermer er moten. Hele veien har han holdt på dialekten sin, og fått ros for det.

– Folk fra hele landet skryter av at jeg tar vare på «dialekta» mi, uten å pynte på den. Det er fort gjort å «bli som døm». Til og med Stian «Staceman» som har gått ut bredt med at han er fra Gressvik i Fredrikstad har blitt litt mer polert på NRK på fredagskveldene, sier Kristiansen med en litt humoristisk pekefinger.

Han mener man må være bevisst på dette med fremtoning og tilhørighet, og selv får han særlig gode tilbakemeldinger fra utflyttede Østfoldinger som ser programmene med egne barn.

– Det er herlig å høre deg «preke den dialekta di», sier de. Alle må jo avgjøre sjøl, men jeg vil jo generelt sett oppfordre folk til å holde på dialekten sin. Andre folk på TV «prekær i vei» på sin dialekt, og er stolte av det. Det er på tide at vi ikke er så blyge, Østfoldinger, sier Kristiansen.

Utfordrende å være gründer

Raymon-stempelet har blitt diskutert vidt og bredt gjennom mange år, men det å være kreativ tegner og humorist med bred dialekt er ikke noen oppskrift på suksess alene.

– Det er en utfordring å være gründer og lidenskapelig tegner samtidig. Det er umulig å leve av å tegne for barn. Det er noe man gjør i helgene fordi man har tid. Det visste jeg også. Min forretningsidé var at jeg skulle gjøre det stort. Ikke bare nasjonalt, men søren meg internasjonalt også. Jeg var bevisst på å bruke media, særlig TV, forteller Kristiansen.

Fra 1999 har han satset på heltid, og jeg han har hatt ansatte fra dag 1. Flere ansatte i perioder, på det meste ti stykker. Store kontorlokaler med studio har han også leid.

– Sånt koster. Jeg skal selge mye tegnehefter, programmer, bøker og liveshow. Vi har lykkes, og jeg sier vi fordi dette er et team med flere involverte. Vi må generere nok for å skape arbeidsplasser slik at alle har noe å leve av, sier Kristiansen.

Han gleder seg over at hans livsverk har skapt noe for flere enn ham selv.

– Det er mange frilansere og andre som har tjent penger på det jeg har skapt. Skal det bli suksess må man må være best på sitt felt. Det er vi, for vi er spesialister på akkurat det vi gjør. Da kan vi brødfø flere, forklarer han engasjert. 

Samarbeid er nøkkelen

Det å lykkes alene er få forunt, og også Øistein Blyant har «blyantspissere» rundt seg som gjør ham bedre.

– Støttespillere har gjort at jeg kan gå ut så stort. Det krever spesialistkunnskap som jeg ikke har. Nettbaserte tjenester og produkter krever ekspertise. Det å produsere multimedia, grafisk, video og å styre kameraer. Alt dette tilfører meg som tegner noe jeg trenger, og jeg må da ha topp, topp kompetanse rundt meg om jeg tegner i studio, på en scene eller foran kamera, sier han.

Kristiansen synes også det er mye triveligere å være i et miljø med en kultur for å gjøre hverandre gode, fremfor å stå alene.

– Vi snakker fritt, er kreative, sparrer, leker og alle bringer sitt til torgs. Det blir lett stagnasjon uten det. Nå er vi så samkjørte, og det er deilig å folk rundt seg som du stoler på – og som du vet at får jobben gjort. Gode, kreative team er nøkkelen for å lykkes, sier han.

Velg med hjertet

Etter mange år i bransjen er de første norske tegneelevene hans snart i en alder der det å starte for seg selv kan være aktuelt, men Øistein Kristiansen er forsiktig med å gi råd.

– Det er vanskelig å gi råd, for verden forandrer seg så fort. Da må rådene være veldig generelle, nesten filosofiske.

Han gjør allikevel et helhjertet forsøk, og dette med hjertet er noe han er opptatt av.

– Finn noe du er glad i som du kan fokusere på. Én ting som du får krefter av, for da holder du ut i alle de tusener av arbeidstimene som kreves for å lykkes. Finn den tingen, og ha fullt fokus. Ikke hopp rundt på mye forskjellig, men samle tankene. Blir en ekspert, om det er på å bake brød, grave høl eller lage film. Finn noe som er ekte kjærlighet, sier Østfoldingen.