fbpx

Hvordan lykkes med å ha med ungdom ut?

Fritt friluftsliv! I løpet av året har jeg med meg noen hundre turdeltakere på korte og lange turer i Østfold. Jeg er så heldig at jeg jobber med friluftsliv og har dermed planlagt og gjennomført mange hundre dagsverk og nattsverk ute med ungdom. Nå skal jeg fortelle dere det aller viktigste jeg har lært: Slipp kontrollen!

I år har jeg jobbet seks år for Norges Jeger- og Fiskerforbund i Østfold. De første årene hadde vi sirlige program for utedagene med ungdom. Haspelfiske i en time, i gruppe. Bytte til meitefiske. Båltenning med tennstål fra fire til halv fem. Middag klokka seks. Dissekering av fisk klokka åtte, føres som naturfagøvelse. Tannpuss elleve. Soveposen tolv. Det var ingen klager, læringsmål ble innfridd, prosjekter ble rapportert, og både ungdom og voksne virket fornøyde. Ingen misnøye å spore noe sted, helt til det kom et uskyldig spørsmål fra en ungdomsskoleelev, som kom til å endre alt.

Akkurat det skjedde en høstdag hvor satt vi rundt bålet ved Ravnsjøen i Svinndal og spiste programfestet lunsj med en niendeklasse som skulle være ute til dagen etter. Det var gnistrende høstvær, ungdommene var gira på å padle kano og dessuten ville noen gjerne sitte og prate sammen, for det hadde de sjelden tid til. Ei av jentene spurte:

Har vi fritid når vi spiser?

Vi voksne skjønte ikke helt spørsmålet. Samtalen rundt bålet gikk til å dreie seg om timeplaner og det begynte å demre for meg hvor vanvittig travelt et ungdomsliv er. Ungdommene fortalte om hvordan ei vanlig uke for dem ser ut. Håndballtrening, lekser, dansetrening, vanlig trening, familie, øve på prøver, være med venner i blant når det er tid. Der og da tok jeg en lite veloverveid, men svært vellykket avgjørelse: Jeg bestemte meg på godt øsdfoldsk rett og sett for å «gi beng» i alle mine planlagte aktiviteter og programfestet friluftsliv.

Nå er vi ute, sa jeg. Det vil egentlig si at vi har fritid helt til vi skal inn igjen. Og så klart er det lov å bare sitte ved bålet og prate.

Sjelden har et svar blitt så godt mottatt rundt et lunsjbål. Og de laminerte programmene våre for turer med ungdom har blitt liggende på kontoret siden.

Valgfritt «does it»!

Den gang da vi opererte med våre gamle program og timeplaner, skulle alle våre turdeltakere fiske. Også de som egentlig ikke ville, måtte prøve. De sto der pliktskyldig med ei fiskestang, fikk en fisk som de fikk hjelp til å ta av og gikk så for å gjøre noe annet.

Med programmet liggende trygt på kontoret, rigger vi en drøss med fiskestenger, forer inn fisken (altså lokker inn småfisk med fiskemat) og viser kort i noen minutter hvordan utstyret brukes. I løpet av disse korte minuttene får vi gjerne opp en fisk eller fem, og så er det opp til ungdommene om de vil prøve selv. Alle vil. De som kanskje ikke vil prøve umiddelbart, kommer luskende utover dagen og kvelden og vil allikevel. Noen blir stående langt ut over middagstid, og noen fisker seg inn i de små timer.

Valgfritt og fritt gjør de fleste aktiviteter mer populære og de som «bare» ville sitte og prate ved bålet, er som regel innom både alt vi egentlig hadde planlagt, som fisking, båltenning med tennstål, litt ekstra kanopadling og luftgeværskyting.

Det er stor forskjell fra «Nå skal dere i gruppa dissekere denne fisken. Alle må ta i den» til «Har dere lyst til å skjære opp denne fisken og se på hvordan hjertet ser ut?» Og læringsmålet fra naturfaglæreplanen, det går like herlig i boks med begge taktikkene.

Bare være, uten å få karakter i det

Maten smaker bedre ute. Det får stadig flere ungdom fra Østfold erfare, og det er mange som kommer til erkjennelsen at de faktisk er «sultne hele tia». Så da gjør vi det enkelt; vi spiser når vi er sultne, ikke ved en bestemt tid. Bålet går fra morgen til kveld og det sitter noen ved det mer eller mindre kontinuerlig. Og en voksen som har tid til å slå av prat. Sånne samtaler er gull verdt.

– Du, vet du hva det beste jeg vet er med å være ute på tur?
– Nei?
– Jeg slipper å få karakter i det. Går an å bare kose seg.

Generasjon Prestasjon blir «veid og målt» og vurdert i omtrent alt de gjør. Det er konkurranseelement i det meste, fra skolearbeid til idrett og hvem som har flest «likes» på Instagram. Mange av dem vi har med oss på tur oppdager friluftslivet som et pusterom, og det gjør de først når vi tør å slippe kontrollen og kaste timeplanen.

Noen av oss er glad i å detaljplanlegge hva vi skal gjøre ute på tur. Vi studerer kart på forhånd, vi ser på værmeldinga i dagevis, vi gjør klart agn og fiskeutstyr og vi forventer at alt går som vi har planlagt. Og det gjør det ofte. Men det er en annen opplevelse når vi bytter ut «planlegge» med «legge til rette for» og det er tid til å ombestemme seg, undres og rett og slett nyte å være på tur.

Mine beste råd til dere som har med barn og ungdom ut i Østfold-naturen er derfor:

  • Legg opp til at ingen MÅ noe som helst, og i hvert fall ikke på gitte tider.
  • Ingen MÅ heller prøve alt, smake på alt eller gjennomføre noe spesielt. Alle KAN derimot.
  • Vær bevisst på å ha tid til bålpraten.
  • Friluftslivet er et pusterom, ikke enda en arena å prestere på.
  • Bare gjør det: Dra ut, tenn bål, snakk sammen.

 

MER OM ANNIKEN

STARTE BEDRIFT I ØSTFOLD

LES MER OM ØSTFOLD

ØSTFOLD-AMBASSADØRER