fbpx

Årets viktigste frokost

30. august ble “Årets viktigste frokost” arrangert flere steder i landet for å fremme behovet for flere tilrettelagte arbeidsplasser. I Fredrikstad inviterte Fasvo og Viuno politikere og presse over på kaffe og en matbit for å rette fokus på jobbgaranti etter endt skolegang.

Dagene starter likt for de fleste av oss. Vi står opp, spiser frokost er klare for jobb. Dessverre stopper likheten for mange allerede ved frokostbordet. Undersøkelser gjennomført av NTNU viser nemlig at mer enn 8 av 10 utviklingshemmede går ut i arbeidsledighet etter endt xskolegang (NTNU 2017).

Behov for flere tilrettelagte arbeidsplasser

Inkluderingsbegrepet er et sentralt begrep i skolen. All opplæring skal være tilpasset den enkelte etter behov og forutsetninger. Men hvorfor gjøres det ikke mer for å sikre overgangen mellom skole og arbeidsliv? Enkelte elever har deler av sin opplæring i vernede eller ordinære bedrifter, men overføringen til arbeidslivet er begrenset. Det er for få plasser i de tilpassede bedriftene, og disse må eventuelt vente på plass. Alternativet er dagsenter eller bofellesskap, der skolene opplever av utvikling av ferdighetene stagnerer (NTNU 2017).

Årets viktigste frokost

Målet i dag er å fremme behovet for 100 % jobbgaranti for utviklingshemmede som kan og vil jobbe.


Vi vet at utviklingshemmede som får tilbud om varig tilrettelagt arbeidsplass, opplever bedre livskvalitet enn de som står utenfor. I dag er behovet for VTA-plasser vesentlig større enn tilbudet
, påpeker Morten Huth, daglig leder i Fasvo.

Lærekandidatordningen

Lærekandidatordningen ble etablert i 2001 der målet for videregående ikke er hele, men deler av læreplanen. Opplæringen avsluttes ved av kandidaten går opp til en kompetanseprøve, og oppnår grunnkompetanse (OKvekst). Denne ordningen er en viktig del av å skape en smidigere overgang mellom skole og overgang.

Årets viktigste frokost

Sunita og Morten Huth

Denne opplæringen er spesialundervisning i bedrift, og det er det stort sett vekstbedrifter som oss som kan tilby, forteller Merete Blomberg, avdelingsleder for lærekandidater i Fasvo.

Utfordringen er derimot slik at arbeidsstedene ikke nødvendigvis har en arbeidsplass til de når læretiden er over.

Denne ordningen benyttes svært ulikt av fylkeskommunene. Østfold ligger klart på topp, etterfulgt av Buskerud, Vestfold og Sør-Trøndelag. Fylkeskommuner som bruker den mye, eksempelvis Østfold og Vestfold, mener ordningen forhindrer frafall og fungerer godt som tilpasset opplæring i praksis (Riksrevisjonen, 2016).

I dag jobber omtrent 50 lærekandidater totalt i Fasvo og Viuno, som risikerer å stå utenfor arbeid etter endt læretid.

Samfunnsregnskapet trenger flere tilrettelagte arbeidsplasser oppfordrer Morten Huth.

Kilder:
Wendelborg, Christian, Kittelsaa, Anna M. & Wik, Sigrid E. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemning. Trondheim: NTNU.
http://okvekst.no/laerekandidatordning/